Sannheten om hva som er Guds Menighet - og avsløringen om de falske menneskeskapte

MENIGHETEN / EKKLESIA

 

Ordet Menighet er fra det greske ordet:

 

ekklēsia G1577

ek-klay-see'-ah G1577

 

From a compound of G1537 and a derivative of G2564; a calling out, that is, (concretely) a popular meeting, especially a religious congregation (Jewish synagogue, or Christian community of members on earth or saints in heaven or both): - assembly, church.

 

Ordet MENIGHET er ordet "Ekklesia", fra "Ek" (G1537) som betyr "ut av" og "Kaloe" (G2564) som betyr "å kalle". Menigheten er altså de "utkalte", de som er "kalt ut". Kristi Menighet på et sted er derfor forsamlingen av de hellige Guds barn, som er kalt ut av verden og kalt inn i Guds rike. Johannes 15:19 "...fordi Jeg har utvalgt dere av verden...". Kolosserne 1:13 "Han er Den som har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike." Se også 2 Korinterne 6:14-7:1.

 

 

 

Guds utkalte forsamling / Menigheten

 

Menigheten befales i Guds Ord å være étt i sinn og samfunn, å «bevare Åndens enhet i fredens bånd» Efeserne 4:3

 

«Ha samme sinn overfor hverandre!» Romerne 12:16

«...ha det samme sinnelag og den samme kjærlighet, og vær ett i sjel og ha det samme sinn.» Filipperne 2:2b

 

 

1 Korinterne 1:2a

«til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalt til å være hellige»

 

2 Korinterne 1:1a

«Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og vår bror Timoteus, til den Guds menighet som er i Korint»

 

Paulus skriver til den (ene) Guds menighet som er i byen Korint, det vil si, de som er helliget i Jesus (kristne, i Korint). Det er kun én Menighet på ethvert sted. Dette fordi Menigheten på et sted ER "de som er helliget"/de troende, alle sammen. Menigheten på ethvert sted består helt og fullt av de Kristne som er der. Menigheten er ikke en organisasjon eller en bygning, men består KUN av og HELT av de som er Jesu etterfølgere på ethvert sted.

 

 

I Galaterne 1:2 står det "til menighetene i Galatia". Her står det "menigheter i flertall, fordi Galatia var en stor region i det som i dag er Tyrkia, og ikke étt sted eller én by.

 

 

Efeserne 1:1

«Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, til de hellige som er i Efesos og som er troende i Kristus Jesus»

 

Brevet er skrevet til "de hellige som er i Efesos". Paulus kunne skrive et brev til alle de som er i Efesos, og forvente at alle de Kristne i hele byen leste det, fordi de alle hadde fellesskap. Han skriver brevet til dem, som om det var til étt folk/én mottaker.

 

 

Filipperne 1:1

«Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus, som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn (episkopos G1985) og menighetstjenere (diakonos G1249)»

 

Paulus kunne skrive et brev til "alle de hellige i Kristus Jesus, som er i Filippi", og forvente at alle de Kristne i hele byen leste det , fordi de alle hadde fellesskap. Han skriver brevet til dem, som om det var til étt folk/én mottaker. Her spesifiserer han også at det var tilsynsmenn og menighetstjenere blant menigheten.

 

 

Kolosserne 1:2a

«til de hellige og troende søsken i Kristus, som er i Kolossæ»

 

Brevet er skrevet til "til de hellige og troende søsken i Kristus, som er i Kolossæ". Paulus kunne skrive et brev til alle de som er i Kolossæ, og forvente at alle de Kristne i hele byen leste det, fordi de alle hadde fellesskap. Han skriver brevet til dem, som om det var til étt folk/én mottaker.

 

 

Romerne 1:7:

«Til alle i Rom»

 

Paulus kunne skrive et brev til "alle i rom", og forvente at alle de Kristne i hele byen leste det, fordi de alle hadde fellesskap. Han skriver brevet til dem, som om det var til étt folk/én mottaker.

 

 

1 Tessalonikerne 1:1a

«Paulus, Silvanus og Timoteus, til tessalonikernes menighet i Gud vår Far og i Herren Jesus Kristus»

 

2 Tessalonikerne 1:1

«Paulus, Silvanus og Timoteus, til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus»

 

Det var én Menighet i Tessalonika: forsamlingen av alle de kristne.Legg også merke til det fantastiske forholdet mellom hver enkelt, i 2 Tess 1:3: "Vi skylder alltid å takke Gud for dere, søsken, som rett er, fordi deres tro vokser rikelig, og kjærligheten hos hver enkelt av dere flyter over til de andre." Kjærligheten hos hver enkelt kan kun flyte over til de andre dersom kjærligheten først er hos hver enkelt og om det er fellesskap blant dem.

 

 

Titus 1:5

"Jeg forlot deg på Kreta for at du skulle få ordren på de ting som ennå mangler og innsette eldste (presbyteroi) i hver by - slik jeg påla deg,"

 

Det skal være eldste i hver by /på hvert sted - eldste i hver Menighet. Så det er altså det samme om Paulus sier "innsette eldste i hver Menighet" eller om han sier "innsette eldste i hver by".

 

 

I Romerne 16:5

"Hils også menigheten som er i deres hus"

 

Dette betyr ikke at huset var en menighet, men at Menigheten på det stedet samlet i det huset, for det står jo "Menigheten som er i deres hus". Som vi skal lese senere i Apostlenes Gjerninger, vil vi se at Jesu etterfølgere på denne tiden solgte mye av det de hadde, landeiendommer osv., og samlet seg. De levde sammen og hadde fellesskap daglig. Her hadde altså menigheten på det stedet valgt å bruke et passende hus som stedet hvor de var samlet.

 

 

Filemon 1 :2

"til den kjære Appia og til vår kampfelle Arkippus og til menigheten i ditt hus"

 

Igjen, dette betyr ikke at Huset var en menighet, men at Menigheten på det stedet samlet i det huset, for det står jo "til menigheten i ditt hus".

 

Vi ser altså ifølge Guds Ord at det kun er én Menighet på hvert sted. Dette er fordi Menigheten på et sted er: den totale summen av Jesu disipler/troende på det stedet. De er én familie, étt legeme. Alle de kristne/troende skal være étt og holde sammen.

 

Hebreerne 10:25 sier at vi ikke skal «svikte/forlate (egkataleipō G1459) den fullstendige forsamlingen (episunagōgē G1997) vår, slik noen som oftest gjør, men formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at Dagen nærmer seg.»

 

 

Kolosserne 1:18a

«Og Han er hodet for kroppen, menigheten,»

 

 

 

Menighetens liv og samfunn – slik Gud har befalt

 

«Hele flokken av de troende var av ett hjerte og én sjel.» Apostlenes Gjerninger 4:32a

 

I Apostlenes Gjerninger kan vi lese om den første flokken/samling av alle de som trodde på og fulgte Jesus. Eller med andre ord: den første kristne menighet. Her ser vi hvordan fellesskapet blant menigheten/hele flokken av de troende, skal være.

 

Legg først merke til i Apg 2:1 at «Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn.»

 

 

Apostlenes Gjerninger 2:42-47

«42 Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

43 Da kom det frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.

44 Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles.

45 De solgte av eiendelene og det de hadde, og delte dem ut til alle, etter som enhver hadde behov.

46 De holdt seg daglig med ett og samme sinn i templet, og de brøt brødet i hjemmene. De åt sin mat med glede og hjertets oppriktighet.

47 Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten.»

 

Apostlenes Gjerninger 4:32-35

«32 Hele flokken av de troende var av ett hjerte og én sjel. Heller ikke var det noen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.

33 Og med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse. Og stor nåde var over dem alle.

34 Det var heller ikke noen blant dem som led mangel. For alle som eide jordeiendommer eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det som ble solgt

35 og la den ved apostlenes føtter, og de delte ut til hver enkelt ettersom de hadde behov.

 

 

Slik var altså den første Menighet:

 

De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære, slik vi også i dag skal holde urokkelig fast ved Guds Ord. (Apg 2:42)

 

De holdt urokkelig fast ved samfunnet – slik vi også i dag skal holde urokkelig fast ved samfunnet. Vi kan ikke først splitte oss inn i de grupperingene vi ønsker, og deretter si «se, vi holder urokkelig fast ved samfunnet», for samfunnet er allerede brutt! Vi skal holde urokkelig fast ved samfunnet med vår egen Menighet – som er hele fylden av alle de frelste Jesus-troende der vi bor. (Apg 2:42)

 

De holdt urokkelig fast ved brødsbrytelsen – slik vi også skal. (Apg 2:42)

 

De holdt urokkelig fast ved ved bønnene – slik vi også skal. (Apg 2:42)

 

Alle de troende var sammen, og hadde alle ting felles. Ingen kalte noe av det de hadde, sitt eget, men hadde alt felles. Det var heller ingen som led mangel, for de delte ut til hver enkelt ettersom de hadde behov - slik vi også skal ha samfunn og fellesskap.

 

De var ikke bare samlet og hadde fellesskap som ekte troende søsken skal ha, men de hadde også étt og samme sinn. Dette kan vi også lese at vi skal ha i 1 Korinterne 1:10: «Nå formaner jeg dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle fører den samme tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fullt og helt knyttet sammen i det samme sinn og i den samme overbevisning.»

 

 

I Apostlenes Gjerninger 14:21-28 står det at Paulus og reisefølget kom til byen Antiokia. I vers 27 leser vi

«27 Da de var kommet dit og hadde samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort ved dem, og at Han hadde åpnet troens dør for hedningefolkene.

28 Så ble de der en lang tid sammen med disiplene.»

 

Vi ser her at det selvfølgelig kun var én menighet i Antiokia, og at de samlet alle når Paulus kom og vitnet for dem om hva Gud har gjort.

 

 

Apostlenes Gjerninger 15:1-29 forteller om da noen menn kom fra Judea og prøvde å få de andre brødrene til å bli omskjært. Paulus, Barnabas og noen andre skulle dra til Jerusalem for å legge saken frem for Apostlene og de eldste der. Det står i vers 3 at «Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei»» I vers 4 var de reisende ankommet Jerusalem. Da står det fra vers 4 «Og da de var kommet til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste. Og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem.» Etter at de hadde snakket om saken, står det i vers 22: «Da ble det enighet mellom apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten»

 

Igjen ser vi at det både i Antiokia og i Jerusalem alltid kun er snakk om én menighet, altså én samlet flokk av troende.

 

 

Johannes 13:34-35

«34 Et nytt bud gir Jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.

35 Av dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre. »

 

Jesus har befalt oss å ha kjærlighet til hverandre.

 

Når Bibelen taler om menigheten/ekklesia, er det altså snakk om hele flokken av de troende på et sted/summen av alle de troende. Alle er étt og har det samfunnet og fellesskapet som Gud har gitt dem å ha, hvor kjærligheten rår og de tjener hverandre med de gavene som Gud gir hver enkelt.

 

 

 

Hva da med de organisasjoner som i dag kaller seg «menigheter»?

 

Da må vi se på hva Bibelen taler om tilstander når kun grupperinger av den hele flokken av kristne på et sted lager egne partier. Heldigvis har Gud talt helt klart om dette Guds Ord.

 

Jesus advarer mot ulver:

 

Matteus 7:15-23

«15 Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er rovlystne ulver.

16 På fruktene deres skal dere kjenne dem. Kan vel noen sanke druer fra tornebusker eller fiken fra tistler?

17 Slik bærer hvert godt tre god frukt, men det dårlige tre bærer dårlig frukt.

18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan heller ikke bære god frukt.

19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Jeg har aldri kjent dere

21 Ikke alle som sier til Meg:«Herre, Herre,» skal komme inn i Himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje.

22 Mange skal si til Meg på den dag:«Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn? »

23 Men da skal Jeg bekjenne for dem:«Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet! »

 

Hvilke frukter er det vi skal kjenne ulvene på? Er det om de har gjort (eller påstår å ha gjort) tusenvis av mirakler? Er det om tusenvis av mennesker har blitt (eller påstår å ha blitt) frelst ved deres tale? Nei, ingenting av det betyr noen ting. Det vi skal kjenne ulvene på er at de driver med «lovløshet». De er ikke «i Kristi lov» (1 Korinterne 9:21). De holder ikke Kristi bud:

 

 

Johannes 15:12-14

«12 Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere.

13 Ingen har større kjærlighet enn dette, at han gir sitt liv for sine venner.

14 Dere er Mine venner, hvis dere gjør alt det Jeg befaler dere.»

 

 

I dag har du mange falske profeter og lærere som gjør/påstår de gjør store under, og ti tusenvis av mennesker blir/påstås å bli frelst ved deres lære. Og mange mennesker tror at disse tilsynelatende resultatene er et bevis på gode frukter. Men også falske profeter kan gjøre under og påståtte mirakler. Og vi vet at de fleste forkynnere i dag ikke forkynner det rene, Bibelske evangelium. Istedenfor forkynnes det menneskefokuserte taler hvor sentrum i budskapet er at du skal ha det bra, at Gud er en tjener for å oppfylle dine drømmer og ønsker i livet her på jorden. Om det spilles på menneskers ensomhet, begjær etter penger, status, osv. har ikke noe å si, resultat er det samme: at mennesker «tar imot» Jesus/eller det livet som blir lagt frem for dem, som et middel til vinning, eller noe de like gjerne kan «prøve» på samme måte som de prøver alt annet nytt og spennende for en tid. Det er ikke vanskelig å få tusenvis av mennesker til å «ta imot» et menneskefokusert budskap. Andre ulver igjen, kan godt fortelle det sanne budskapet om at mennesker må bli frelst fordi de er onde syndere som fortjener en evig fortapelse i helvete (ildsjøen), om omvendelse og tro på Jesus. Og noen mennesker kan virkelig bli frelst ved deres forkynnelse. Men ÅRSAKEN til at disse ulvene forkynner evangeliet er ikke av et ærlig hjerte, men på grunn av diverse kjødelige og onde begjær de selv har: status, etterfølgere, mennesker som vil gi «offergaver» til dem, noen ønsker å bygge sin egen organisasjon osv. Paulus forteller i brevet til Filipperne om noen mennesker som forkynner evangeliet av dårlige grunner:

 

 

Filipperne 1:14-18

«14 Og de fleste av søsknene i Herren er blitt så fortrolige med lenkene mine at de nå er mye mer frimodige til å tale Ordet uten frykt.

15 Noen forkynner riktig nok Kristus av misunnelse og stridslyst, men andre ut fra god vilje.

16 De førstnevnte forkynner Kristus ut fra ønsket om egennytte, ikke med et oppriktig sinn, og slik mener de å gi meg flere trengsler i tillegg til mine lenker.

17 Men de sistnevnte gjør det ut fra kjærlighet, for de vet at jeg er utvalgt til å forsvare evangeliet.

18 Hva da? Bare det at Kristus blir forkynt på enhver måte, enten det er med baktanke eller i sannhet. Og dette gleder jeg meg over, ja, jeg vil fremdeles glede meg.»

 

Mennesker kan gjerne bli frelst ved å høre budskapet til falske profeter og lærere. Men da blir de ikke frelst på grunn av dem, men ved Guds nåde, på tross av dem. Som Gud sier i Jeremia 29:13 «13 Dere skal søke Meg og finne Meg, når dere søker Meg av hele deres hjerte.» Når mennesker ydmyker seg og søker Gud med et helt hjerte, så vil Han la seg finne av dem. Og Gud kan bruke hvilket som helst redskap til det.

 

 

Apostlenes Gjerninger 20:29-31

«29 For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken.

30 Også blant dere selv skal det stå fram menn som fører falsk/korrupt tale for å dra disiplene etter seg selv.

31 Vær derfor våkne, og husk at i tre år holdt jeg ikke opp med å advare hver enkelt med tårer natt og dag.»

 

Paulus advarer oss og sier han vet at det vil komme glupske ulver inn blant flokken av troende, og de vil IKKE spare flokken. Paulus advarer oss og sier at noen mennesker skal stå frem (blant dere selv, de skal kalle seg troende og kristne), men dra deler av de troende, deler av menigheten bort fra flokken, og etter seg selv. Dette skal de gjøre med FALSK tale, som overbeviser troende om at det er rett å dra bort fra sin egen flokk, og etter den glupske ulven.

 

Gud advarer oss i Sitt Ord at vil oppstå splittelser og grupperinger blant flokken av de troende/menigheten. Dette skal skje ved mennesker som drar deler av flokken (deler av de kristne på ett sted), etter seg selv. De vil gruppere seg, og istedenfor å bygge Guds Menighet, Guds Tempel, vil de bygge egne menneskeverk. Når de fleste mennesker i dag tenker på ordet «menighet» og bruker ordet i sin dagligtale, så mener de menneskeskapte organisasjoner som for eksempel Pinsemenigheten Sion, Betel, Bedehuset, Kirka, Baptistmenigheten osv. Men dette er altså ikke hva ordet menighet/ekklesia betyr, og det er heller ikke ordet som Gud bruker når Bibelen definerer hva disse organisasjonene er.

 

Dette er ikke menigheter i Guds øyne, men grupperinger/splittelser/partier/sekter/fraksjoner, hvor deler av flokken på étt eller flere steder velger å ikke ha fellesskap med hele sin søskenflokk der de bor (dvs. menigheten de selv tilhører der de bor). Istedenfor, velger de å heller være med en gruppering av utvalgte mennesker som de heller foretrekker å ha fellesskap med.

 

 

I 1 Korinterbrev skriver Paulus med formaning til menigheten i Korint at de «må alle føre den samme tale», «at de må være fullt og helt knyttet sammen i det samme sinn og i den samme overbevisning», og at det «IKKE må være splittelser blant dere». Les her:

 

1 Korinterne 1:10-13

«10 Nå formaner jeg dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle fører den samme tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fullt og helt knyttet sammen i det samme sinn og i den samme overbevisning.

11 For det er blitt meg fortalt om dere, mine søsken, av noen fra Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere.

12 Det jeg sikter til er dette, at hver og en av dere sier:«Jeg hører til Paulus,» eller:«Jeg hører til Apollos,» eller:«Jeg hører til Kefas,» eller:«Jeg hører til Kristus. »

13 Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus' navn?»

 

Akkurat som noen mennesker blant flokken av de troende (menigheten) i Korint begynte å splitte seg og kalle seg ved navn, gjør mange mennesker det i dag. Paulus sier at det må vi ikke gjøre: «Det jeg sikter til er at hver og en av dere sier: «Jeg hører til Paulus,» eller:«Jeg hører til Apollos,» eller:«Jeg hører til Kefas,» eller:«Jeg hører til Kristus. » 1 Korinterne 1:12 Så refser Paulus dem og spør «Er Kristus delt?» Menneskene hadde begynt å dele seg, men Paulus sier til dem at Kristus IKKE er delt! I dag lider vi av at splittelsene og partiene har tatt nesten fullstendig overhånd, og vi er så blindet av løgnen som har pågått så lenge at vi tror det er slik det skal være. I dag sier vi – med stolthet - «Jeg tilhører Luther», «Jeg tilhører Wesley», «Jeg tilhører Barratt» - eller med andre ord: Jeg er eller tilhører lutheraner/Frelsesarmeen/protestant/pinsevenn/bedehus/frie forsamling/kirken/baptist osv.

 

Paulus sier til oss: «Er Kristus delt?» (1 Korinterne 1:13)

 

Videre bruker Paulus hele kapittel 3 til å snakke om og utdype det samme. Jeg skal først skrive hele kapittelet, så du får lest det i sin helhet. Så skal jeg kommentere det etterpå.

 

1 Korinterne 3:1-23

«1 Og jeg, mine søsken, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus.

2 Jeg ga dere melk og ikke fast føde. For dere var ennå ikke i stand til å ta imot den, og fremdeles er dere ikke i stand til det.

3 Dere er jo fortsatt kjødelige. For når det er misunnelse, strid og splittelse mellom dere, er dere ikke da kjødelige og lever på menneskelig vis?

4 For når én sier:«Jeg hører til Paulus,» og en annen:«Jeg hører til Apollos,» er dere ikke da kjødelige?

5 Hvem er da Paulus, og hvem er Apollos? Er vi ikke tjenere som dere kom til tro ved, og det etter som Herren ga hver enkelt?

6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.

7 Så er da den som planter, ingenting, heller ikke den som vanner, men Gud som gir vekst.

8 Den som planter og den som vanner, er ett, og hver av dem skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.

9 For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åker, dere er Guds bygning.

10 Etter den Guds nåde som ble gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger på den. Men hver enkelt må se etter hvordan han bygger videre på den.

11 For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.

12 Men om noen bygger på denne grunnvollen med gull, sølv, kostelige steiner, tre, høy eller halm,

13 skal den enkeltes arbeid bli åpenbart, for Dagen skal vise det, for den skal bli åpenbart med ild. Og ilden skal prøve den enkeltes arbeid og finne ut hvilken kvalitet det er av.

14 Hvis det verk han har bygd opp blir stående, skal han få lønn.

15 Hvis hans verk brenner opp, skal han lide tap. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.

16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

17 Hvis noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dere er dette templet.

18 Ingen må bedra seg selv! Hvis noen blant dere synes å være vis i denne tidsalder, må han bli en dåre, for at han kan bli vis.

19 For denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet:Han fanger de vise i deres egen list,

20 og dessuten:Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.

21 Derfor må ingen rose seg av mennesker. For alt er deres,

22 enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas eller verden eller liv eller død, enten det er det nåværende eller det som skal komme, alt er deres.

23 Men dere tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud.»

 

 

Altså 1 Korinterne 3:1-23

«1 Og jeg, mine søsken, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus.

2 Jeg ga dere melk og ikke fast føde. For dere var ennå ikke i stand til å ta imot den, og fremdeles er dere ikke i stand til det.»

 

Guds Ord sier altså at Paulus ikke kan snakke til Korinterne «som til åndelige», men bare som til det de er: «til kjødelige, som til småbarn i Kristus.» Han ønsket å gi dem fast føde, men kan bare gi dem melk, for de er ikke i stand til å ta imot fast føde, og så lenge de holder på med det som hindrer dem, kan han ikke snakke til dem som til annet enn kjødelige, og småbarn i Kristus, og han kan ikke gi dem annet enn melk.

 

Videre ser vi hva som er årsaken til at Gud ikke kan tale til dem som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus:

 

«3 Dere er jo fortsatt kjødelige. For når det er misunnelse, strid og splittelse mellom dere, er dere ikke da kjødelige og lever på menneskelig vis?

4 For når én sier:«Jeg hører til Paulus,» og en annen:«Jeg hører til Apollos,» er dere ikke da kjødelige?

5 Hvem er da Paulus, og hvem er Apollos? Er vi ikke tjenere som dere kom til tro ved, og det etter som Herren ga hver enkelt?

 

Så lenge man støtter og bygger opp om menneskeskapte organisasjoner og splittelser av menigheten, så kan ikke Gud gi den personen fast føde slik at han kan vokse bort fra sin kjødelighet eller «småbarn i Kristus»-stadiet. Det har ikke noe å si hvor mange «store» åpenbaringer og sunne læresetninger man har - og det kan man godt ha – men man kan likevel ikke vokse forbi dette stadiet, vokse mot modenhet, sålenge man er for splittelser og ikke ser og arbeider for enheten som er i Kristus Jesus mellom alle troende – én menighet på hvert sted.

 

 

Vet du hva det ordet for denominasjon er på Ny Testamentets originale språk? Det er det samme ordet for sekt eller fraksjon/parti.

 

Fra Store Norske Leksikon: snl.no/denominasjon: Denominasjon, religiøse sammenslutninger, fra kirker og trossamfunn til misjonsorganisasjoner. Brukes ofte som erstatning for ordet sekt.

 

Etymologi: av eng., fra lat. 'benevnelse, kunngjøring'

Fra British Dictionary: 1) en gruppe som har helt klare, særegne tolkninger av en religiøs tro, og vanligvis sin egen organisasjon. 2) et navn gitt til en klasse eller gruppe; klassifikasjon

 

Ordet denominasjon er fra Latinsk (dēnōminātiō, fra de- + Latin nōmināre å kalle ved navn;)

Å "denominere" er å sette et navn på, som i Lutheranere, Metodist, Presbyterianere, Baptist, Bedehus, Pinsevenn, Smiths venner, Frie venner, Anglikanere, Protestanter osv. Disse menneskene som hadde skapt splittelser og partier blant flokken av troende/menigheten, hadde begynt å navngi seg selv: «Vi hører til Paulus/Peter/Apollos/Kristus». På samme måte som disse begynte, har mennesker fortsatt å splitte menigheten inn i flere små partier/grupperinger/sekter.

 

I det originale språket i Ny Testamentet, er det greske ordet for denominasjon (eller for hvilken som helst slik gruppering, splittelse og sekt), ordet KJETTERI (engelsk HERESY), ΑΙΡΕΣΙΣ. Det er hva ordet kjetteri/heresi faktisk betyr.

 

En vanlig misforståelse er at kjetteri/heresi bare er "en ubibelsk lære", en falsk lærdom. Selv om det er slik de fleste mennesker i dag har begynt å bruke ordet, er det egentlig bare en implikasjon av det ordet. Mens en ubibelsk lære ofte er brukt som årsaken og unnskyldningen for å forme og starte en denominasjon eller sekt, så er ikke det hovedbetydningen av ordet kjetteri/heresi slik det er brukt i Bibelen. Kjetteri/heresi er faktisk sekten, partiet, grupperingen eller denominasjonen selv.

 

Ifølge Skriften er selve mentaliteten som enten kan oppfostre eller støtte en denominasjon, parti eller sekt, fiendskap med Guds Ånd. Du kan se at både parti/fraksjon og sekt er med i listen over "kjødets gjerninger" i Galaterne 5:20 (se originalspråket: selvhevdelse/fraksjon, splittelser/division, kjetteri/heresi/sekt). Kjødets gjerninger er motsatte av Åndens frukt. Gud er ikke forfatteren av heresi/kjetteri (sekter eller denominasjoner). Hvis Gud hadde tillatt eller "gått god for" en denominasjon, sekt eller fraksjon, ville Han motsagt Seg Selv.

 

Uavhengig av hvor åndelige de påstod å være, så er det fakta at de i Korint som apostelen Paulus skrev til, hadde begynt å splitte og denominere seg selv, bevis på at de fortsatt var kjødelige, opptatte av seg selv, kjødet og verdslige ting. De vandret ikke i Ånden.

 

 

Videre i 1 Korinterne 3:

6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.

7 Så er da den som planter, ingenting, heller ikke den som vanner, men Gud som gir vekst.

8 Den som planter og den som vanner, er ett, og hver av dem skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.

9 For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åker, dere er Guds bygning.

10 Etter den Guds nåde som ble gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger på den. Men hver enkelt må se etter hvordan han bygger videre på den.

11 For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.

12 Men om noen bygger på denne grunnvollen med gull, sølv, kostelige steiner, tre, høy eller halm,

13 skal den enkeltes arbeid bli åpenbart, for Dagen skal vise det, for den skal bli åpenbart med ild. Og ilden skal prøve den enkeltes arbeid og finne ut hvilken kvalitet det er av.

14 Hvis det verk han har bygd opp blir stående, skal han få lønn.

15 Hvis hans verk brenner opp, skal han lide tap. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.

16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

17 Hvis noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dere er dette templet.

 

Det er kun én grunnvoll, og det er Jesus Kristus. Og Menigheten/Jesu kropp/Guds tempel, er befalt av Gud å være étt. Dersom noen starter med eller deltar på splittelse av menigheten (hele den kristne flokken på ethvert sted), opprettholde partier og grupperinger, navngi seg selv og starte organisasjoner, så bygger de på en annen grunnvoll enn Jesus Kristus.

 

 

18 Ingen må bedra seg selv! Hvis noen blant dere synes å være vis i denne tidsalder, må han bli en dåre, for at han kan bli vis.

19 For denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet:Han fanger de vise i deres egen list,

20 og dessuten:Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.

21 Derfor må ingen rose seg av mennesker. For alt er deres,

22 enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas eller verden eller liv eller død, enten det er det nåværende eller det som skal komme, alt er deres.

23 Men dere tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud.»

 

 

 

Advarsel mot – og til – de som støtter og skaper splittelser

 

Romerne 16:17

"Nå formaner jeg dere, søsken: Legg merke til dem som skaper splittelsene og er årsak til frafall fra den lære som dere er blitt undervist i. Ta avstand fra dem! For de som er slik, tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og med glatte ord og smigrende tale forførere de hjertene til de god-troende. For deres lydighet er blitt kjent for alle. Derfor er jeg glad på deres vegne. Men jeg vil at dere skal være kloke i det som er godt, og usmittet av alt det onde."

 

Her advarer Paulus, med formaning, om at vi skal legge merke til - få øye på og notere oss hvem det er - "som skaper splittelsene".

 

Ordet "splittelse" er ordet det samme ordet som er brukt i Galaterne 5:20, når forteller hva som er "kjødets gjerninger", i motsetning til hva som er "Åndens frukt". Videre står det i Romerne 16:17: "Legg merke til dem som skaper splittelsene og er årsak til frafall fra den lære som dere er blitt undervist i." De som skaper splittelser i Menigheten er årsak til frafall fra den lære som Jesus har gitt oss.

 

Og videre, som i vi leste i Romerne 16:17: "...Ta avstand fra dem! For de som er slik, tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og med glatte ord og smigrende tale forførere de hjertene til de god-troende." Her står det at vi skal ta avstand fra dem som skaper splittelser, for de tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men seg selv. Og de taler glatte/sleipe ord og smigrende tale, og forfører mennesker. I dag er det mange "glatte" talere med smigrende undervisning som tekkes menneskene. Fokuset i deres tale er mennesker. De som skaper splittelsene ønsker ikke at Jesu Menighet skal forbli étt på hvert sted, og ønsker ikke at dem selv eller andre skal egentlig tjene Jesus, men seg selv og menneskelige agenda/planer. Disse menneskene bygger egne organisasjoner og bygninger og kaller dem "menigheter". De bygger opp sin egen status og sine organisasjoners status, ikke Guds Rike og Jesu legeme, som er Menigheten.

 

Videre i Romerne 16:17: "For deres lydighet er blitt kjent for alle. Derfor er jeg glad på deres vegne." Paulus sier at han skriver dette brevet og denne advarselen (om de falske kristne/de som skaper splittelser) til disse ekte etterfølgerne av Jesus, for deres (de ekte Kristne) er lydige, hvilket selvfølgelig gjør Paulus glad. Ekte Kristne vil glede seg når andre mennesker også er lydige mot Jesus, holder fellesskapet med Menigheten, og ikke lager splittelser. Videre: "Men jeg vil at dere skal være kloke i det som er godt, og usmittet av alt det onde." Paulus skriver at vi som er Jesu etterfølgere skal være kloke i det som er godt (enheten i Jesus Kristus, og lydighet mot Ham), og at vi skal være usmittet av alt det onde. Selvfølgelig ønsker ikke Paulus at vi skal være smittet av, enig i, eller delta noen form for ondskap, men det han spesifikt har talt om er splittelsene, som følgelig blir referert til som en del av "det onde".

 

 

2 Peter 2:1-3

"1 Men det stod også fram falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere.

2 I hemmelighet skal de føre inn kjetteri/splittelsespartier (hairesis G139) som leder til fortapelse/ødeleggelse (apōleia G684) . De skal fornekte/hindre/motsi (arneomai G720) den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse (apōleia G684).

3 Og mange skal følge etter på deres veier til fortapelse, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet.

4 Med grådighet og forførende ord skal de utnytte dere. I lange tider har dommen over dem ikke vært uvirksom, og deres fortapelse slumrer ikke."

Peter sier altså at det skal komme inn falske lærere blant Jesu etterfølgere og skape ødeleggende partier og splittelser. De skal motsi og fornekte Herren Jesus Kristus, Hans befalinger og Hans Menighets enhet. Dette skal de gjøre ved sin ødeleggelse av enheten, og ved dette føre over seg selv fortapelse/ødeleggelse.

 

 

hairesis G139

hah'ee-res-is

From G138; properly a choice, that is, (specifically) a party or (abstractly) disunion. (“heresy” is the Greek word itself.): - heresy [which is the Greek word itself], sect.

 

apōleia G684

ap-o'-li-a

From a presumed derivative of G622; ruin or loss (physical, spiritual or eternal): - damnable (-nation), destruction, die, perdition, X perish, pernicious ways, waste.

 

arneomai G720

ar-neh'-om-ahee

Perhaps from G1 (as a negative particle) and the middle of G4483; to contradict, that is, disavow, reject, abnegate: - deny, refuse.

 

 

Titus 3:10-11

"10 Et menneske som skaper splittelse ved sin vranglære (bokstavelig «et menneske som er en kjetter (G141)), skal du avvise etter å ha formant ham én og to ganger,

11 da du vet at en slik person er på villspor og lever i synd, han har fordømt seg selv."

 

Det står mer fullstendig bokstavelig:

"En kjetter/heretic, dvs. en som skaper splittelser, skal du avvise, da du vet at en slik person er en ekstrephō (G1612: en person som forvrenger, leder på villspor) og lever i synd/synder, han har fordømt seg selv."

 

aihretikos G141

hahee-ret-ee-kos'

From the same as G140; a schismatic. (“heretic” is the Greek word itself.): - heretic [the Greek word itself].

 

ekstrephō G1612

ek-stref'-o

From G1537 and G4762; to pervert (figuratively): - subvert.

 

En person som deltar i, støtter og oppmuntrer til splittelse av Menigheten vil altså Gud at vi skal formane om å slutte én og to ganger. Og dersom han ikke vil høre på Guds Ord, skal vi avvise ham, da vi vet at han er en som forvrenger/leder på villspor, lever i synd og har fordømt seg selv.

 

 

 

Konklusjon

 

Det finnes altså kun 1 Menighet på hvert sted. Menigheten er ikke en menneskeskapt organisasjon, parti, fraksjon, gruppering eller sekt. Menigheten på et sted består 100% av alle de troende Jesu-etterfølgerne som bor på det stedet. De Kristne ER Menigheten. Hele flokken av troende på ethvert sted er de som utgjør Kristi Menighet på det stedet. Man kan altså ikke si at man "går i en menighet". Dersom det er 100 kristne på et sted, kan ikke 10 av dem lage en organisasjon/parti/gruppering og kalle den for en menighet med navn som "Sion", "Betel", "Bedehuset, "Kirken" osv. Dersom en del av fylden av alle de kristne på et sted lager sin egen gruppering og kaller det en menighet, er det ikke noe annet enn kjetteri/heresi, en splittelse, fraksjon, gruppering. Det er ikke en menighet i Guds øyne. Dersom det finnes 100 kristne på et sted, så er det disse 100 som er Menigheten på det stedet. De er Jesu Legeme, Guds Tempel på det stedet. Gud ønsker at de alle skal ha fullstendig enhet og samfunn, være étt i sinn. Noen sier at det ikke er mulig å ha denne enheten som Gud ønsker, fordi mennesker er stolte og uenige. Og det er sant at kjødelige mennesker ikke kan ha det samfunnet som kreves av Gud. Men Guds Barn, som har Guds Ånd i seg, vil elske å ha samfunn med sine søsken, sin åndelige familie.

Noen vil protestere: "Ja, men vi er uenige i så mye teologisk". Hva så? Bibelen sier i Efeserne 4:13 "inntil vi alle når fram til troens enhet"

 

Hvordan skal vi nå fram til troens enhet dersom vi splitter oss og ikke har fellesskap? Men dersom vi som elsker Gud kommer sammen i kjærlighet og lydighet mot Gud, og fungerer slik som Kristi Kropp skal på ethvert sted, så vil vi vokse mer og mer mot troens enhet.

 

 

I Efeserne 4:11-16 sier Gud:

11 Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,

12 for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp,

13 inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde,

14 for at vi ikke lenger skulle være som små barn og bli kastet hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster.

15 Men sannheten tro i kjærlighet skal vi i alle ting vokse opp til Ham som er hodet – Kristus.

16 Ut fra Ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen ved den oppgaven som ethvert ledd har, etter virkningen av den styrke som er gitt hver del. Dette skaper vekst for hele kroppen til sin egen oppbyggelse i kjærlighet."

 

I dag har vi nesten ingen ekte apostler, profeter, evangelister, hyrder (hyrde, pastor og eldste er det samme) eller lærere. Og de apostlene, profeter, evangelister, hyrder og lærere som vi kanskje har, er sjeldent annet enn småbarn i Kristus. Bibelen sier jo i 1 Korinterne 3 at dersom det er "misunnelse, strid og splittelse mellom dere, er dere ikke da kjødelige, og lever på menneskelig vis? For når én sier: "Jeg hører til Paulus", og en annen: "Jeg hører til Apollos", er dere ikke da kjødelige?"

 

Dersom noen i dag påstår å ha en av disse fem tjenestene, eller å være en kristen generelt, uavhengig av hvilke tjenestegaver man har, så lenge man er for, støtter og oppmuntrer til denominasjoner, splittelser og grupperinger, så har ikke Gud mulighet til å tale til dem som til åndelige: Gud kan ikke gi dem fast føde, men kun melk. For det står jo at dere "er ikke i stand til å ta imot" fast føde. Først når man våkner opp og slutter å delta i splittelsene/denominasjonene/de menneskelagde organisasjoner som kaller seg menigheter, først da kan Gud tale til oss "som til åndelige, og ikke som til kjødelige, som til småbarn i Kristus." Dette står klart som vi leste i 1 Korinterne 3:1-4 (og videre til og med v23).

 

Det kan godt hente at det finnes et eller flere sted i verden hvor hele flokken av de troende på et sted – menigheten – er samlet og fungerer som den skal. Personlig vet jeg ikke om dette noe sted. Men på 99,99% av stedene i verden, er det splittelser og partier overalt. Og siden menighetene er splittet har ikke de troende samfunn med de andre slik vi er kalt å ha. Tenk deg at det er et sted med 100 kristne. Disse 100 kristne bor i nærheten av hverandre, og har mulighet til å ha daglig fellesskap. Men de har splittet seg. 70 av disse troende kristne brødrene går i 5 ulike organisasjoner rundt forbi andre steder, og 30 ønsker egentlig ikke å ha noe fellesskap. Profeten går i én organisasjon, de tre lærerne går tre andre steder , evangelistene er spredd, og alt er bare kaos. Gud har egentlig kalt de 100 kristne til å ha fellesskap sammen og vokse ved at alle bruker de tjenestegavene de har fått av Gud – og ifølge Efeserne 4:12 «for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp,». Men siden de ikke er sammen og tjener hverandre, får de heller ikke erfare vers 13 « inntil vi alle når fram til troens enhet», og de erfarer heller ikke videre det som Gud har for dem vers 14-16 som vi leste ovenfor.

 

Når jeg snakker med troende brødre og søstre rundt om i verden, så er det mange som allerede har innsett sannheten om de falske organisasjonene som kaller seg menigheter. Og 90% av dem som ikke allerede hadde innsett det, forstår dette budskapet, som Bibelen taler klart om. Mange jeg snakker med ønsker at alle de frelste på deres hjemsted skal samles og være étt. Men de som nesten aldri tar imot dette ordet, er de som kaller seg, eller blir sett på som ledere i deres organisasjoner. De har så mye stolthet og status der de er, de har bygget så mye på sin grunnvoll og på sine organisasjoner at de overhodet ikke ønsker å miste dette. De har lokket mange av sauene etter seg selv, og de ønsker ikke å frigi dem til Kristus.

 

Det er selvfølgelig ikke alle såkalte ledere i ulike organisasjoner som er klar over at det de bygger på er feil. De har bare antatt at det skulle være slik, og hoppet inn i arbeidet «brennende» på bare å gjøre noe for Gud. Men konfrontert med sannheten i Guds Ord: Hva gjør du nå? Benekter du Guds befaling i Sitt Ord, eller omvender du deg og adlyder Ham?

 

John Bunyan sa:

«Brann/iver uten kunnskap er som en tapper hest uten øyne, eller som et sverd i en gal manns hender, og der hvor ordet ikke er, er der ingen kunnskap: for hvis de forkaster Herrens Ord, og ikke handler på det, hvilken visdom er det da i dem?»

 

 

Jeremiah 8:9

«9 De vise blir til skamme, de er forferdet og fanget, for de har forkastet Herrens Ord. Hvordan kan de da ha visdom?»

 

Ordspråkene 9:10

«10 Frykt for Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand.»

 

Vi er ikke mer underlagt Gud, enn vi er underlagt Guds Ord.

 

 

Guds Ord står alltid fast

 

Salme 119:89

"Til evig tid, Herre, står Ditt Ord fast i Himmelen."

 

4 Mosebok 23:19

"Gud er ikke et menneske, så Han skulle lyve,"

 

Hebreerne 6:18a

"18 for at vi ved to uforanderlige ting, som bekrefter at det er umulig for Gud å lyve,"

 

2 Peter 1:21

"For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd."

 

Johannes 1:1-2 og 12

"1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

2 Han var i begynnelsen hos Gud."

...

"14 Og Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet."

 

Johannes 14:6

"Jesus sier til ham:«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg."

 

Hebreerne 13:8

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid."

 

Vi ser her at Bibelen er Guds Ord, og Guds Ord er Jesus. Gud mener det Han har sagt, for han er Sannheten. Gud forandrer Seg aldri. Mennesker kan forandre mening og forståelse, men Guds Sannhet står alltid fast. Vi som er frelst, skal være veldig forsiktig med å uttale oss om ting og komme med egne meninger som vi "tror" er riktige. La oss heller skru av TV'en, PC'en, si nei til å henge ute med venner og søke Guds vilje der Han har åpenbart den for oss: I Sitt Ord: Bibelen. Studér Bibelen, be og les og finn Guds Sannhet basert på Hans Ord. Når noen spør deg neste gang om hva du mener om et eller annet, kan du si: "Jeg har ingen mening, men Gud som har fasiten sier i dette bibelverset.....". Mangler vi visdom og forståelse? Ja, da kan jeg be og fortsette å lese Bibelen, så vil jeg vokse i kunnskap og visdom.

 

 

Jakob 3:1

"1 Mine brødre, ikke mange av dere må bli lærere, for vi vet at vi skal få en enda strengere dom."

 

Vi må ikke bli funnet skyldige i å legge løgner i Guds munn. Vi som er frelst, er frelst fordi vi har tatt imot Jesus som vår Frelser og Herre.

 

Romerne 3:10-11

"10 Som det står skrevet:Det er ikke én rettferdig, nei, ikke en eneste.

11 Det er ikke én som er forstandig. Det er ikke én som søker Gud."

 

Romerne 3:23

"23 for alle har syndet og mangler Guds ære."

 

Romerne 6:23

"23 For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus

Jesus, vår Herre."

 

Efeserne 2:8-9

"For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave,

9 ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg."

 

Johannes 15:14

"14 Dere er Mine venner, hvis dere gjør alt det Jeg befaler dere."

 

Johannes 14:21-24

"21 Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg. Og den som elsker Meg, skal bli elsket av Min Far, og Jeg skal elske ham og åpenbare Meg for ham. »

22 Judas, ikke Iskariot, sier til Ham:«Herre, hva er grunnen til at Du vil åpenbare Deg for oss og ikke for verden? »

23 Jesus svarte og sa til ham:«Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt Ord. Og Min Far skal elske ham, og Vi skal komme til ham, og Vi skal ha Vår bolig hos ham.

24 Den som ikke elsker Meg, holder ikke Mine Ord. Og Ordet som dere hører, er ikke Mitt, men Faderens, Han som har sendt Meg."

 

Johannes 15:16a

"16 Dere har ikke utvalgt Meg, men Jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt."

 

Matteus 16:24-25

"24 Da sa Jesus til disiplene sine:«Hvis noen vil komme etter Meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge Meg.

25 For den som vil frelse sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det."

 

Er du frelst fra din synd og straffen for din ondskap som er evig fortapelse i helvete? Da er du frelst fordi du har innsett din synd, omvendt deg og stoler på Guds gave som er evig i liv gjennom det offer Jesus Kristus gjorde da Han døde i ditt sted, stod opp igjen, og har gitt deg Sin rettferdighet av nåde.

Da er Jesus din Frelser og Herre. Det er ikke du som bestemmer over ditt liv.

 

 

1 Korinterne 6:19-20

"19 Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv?

20 For dere ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære i deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til."

 

Jesus Kristus, som er Kongenes Konge og Herrenes Herre, er Konge og Herre også over deg og meg. Det er Han som bestemmer, og Han vi lever

for.

 

 

Galaterne 2:20

"Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg."

 

Filipperne 1:21

"For meg er livet Kristus, og døden en vinning."

 

Er Jesus din Herre? Da les Bibelen så du kan finne Hans vilje, og adlyd Ham. Du er Jesu disippel og skal fortelle Hans Sannhet, ikke andre menneskers tro og mening.